Økonomiske indikatorer

Klassifisering av økonomiske indikatorer

Det finnes ulike kriterier for å klassifisere økonomiske indikatorer. De viktigste er ofte reaksjonstid, trendutvikling eller det økonomiske området de tilhører.

Ledende, etterslepende og samtidige økonomiske indikatorer

Avhengig av hvor lang tid en indikator tar å reagere på det som skjer i økonomien, kan vi si at de er ledende, etterslepende eller samtidige. Ledende indikatorer, også kalt forløpere, er indikatorer som forutser den generelle trenden i økonomien. Derfor brukes de ofte til å forutsi økonomiens eller en spesifikk sektors oppførsel, for eksempel kan byggesøknader forutsi aktiviteten i byggesektoren.

Etterslepende indikatorer er de som endrer seg etter den generelle trenden i økonomien. Derfor brukes de vanligvis som bekreftelse på tidligere prognoser, for eksempel arbeidsledighetsraten, som ofte endrer seg som en konsekvens av den generelle økonomiske oppførselen, og derfor endres etter at økonomien har begynt å bevege seg i en bestemt retning.

Samtidige indikatorer er indikatorer som endrer seg samtidig med økonomien. Derfor brukes de ofte til å analysere den nåværende tilstanden i økonomien og de ulike økonomiske syklusene, for eksempel bruttonasjonalproduktet (BNP) eller detaljhandelsomsetningen.

Prosykliske og kontrasykliske økonomiske indikatorer

Avhengig av en indikators trend i forhold til økonomiens trend, sies en indikator å være prosyklisk når den følger samme trend som økonomien. Når økonomien er i vekst, er indikatoren det også, og når økonomien er i resesjon, følger indikatoren med. For eksempel BNP, energiproduksjon eller detaljhandelsomsetning.

Omvendt er kontrasykliske indikatorer de som beveger seg mot den generelle trenden i økonomien. Når økonomien er i vekst, reduseres indikatoren, og når økonomien er i resesjon, øker indikatoren, for eksempel arbeidsledighetsraten eller bedriftsinntekter.

Det finnes også acykliske indikatorer, som er indikatorer som ikke viser noen relasjon til den generelle økonomiens tilstand, eller der korrelasjonen er svært lav. Dette er indikatorer som ofte er stabile på lang sikt og strukturelle, det vil si at de reflekterer aspekter av økonomien som vedvarer over tid og har lav følsomhet for kortsiktige endringer, for eksempel demografi eller eksisterende fysisk infrastruktur.

Økonomiske indikatorer etter område

I dette tilfellet kan indikatorene klassifiseres etter det økonomiske området de søker å måle. Det finnes mange, men de viktigste er økonomiske vekstindikatorer, som måler ekspansjon eller kontraksjon i produksjon og økonomisk aktivitet, som BNP. Arbeidsmarkedsindikatorer vurderer dynamikken knyttet til arbeidsstyrken i en økonomi, som arbeidsledighetsraten eller arbeidsstyrkens deltakelsesgrad.

Vi har også prisindikatorer, som viser endringer i prisnivåer og variasjonen i kjøpekraft over tid, som konsumprisindeksen (KPI) og inflasjon. Utenrikshandelsindikatorer viser internasjonale handelsforhold, som for eksempel handelsbalansen og betalingsbalansen.

Videre er offentlige sektorindikatorer viktige, da de måler aktiviteter knyttet til offentlige finanser og statlig forbruk. Indikatorer for velferd og menneskelig utvikling, som forventet levealder eller ekstrem fattigdomsrate, samt indikatorer for spesifikke sektorer, som landbruksproduksjon, bilsalg eller finansielle tjenester, får betydning avhengig av landet.

Økonomiske indikatorer og personlige kriterier

Ulike mennesker bruker forskjellige kriterier for å avgjøre om økonomiens ytelse har vært god eller dårlig. Slike kriterier avhenger ofte av personlige interesser. For eksempel foretrekker eksportører vanligvis en devaluering av den nasjonale valutaen, mens importører ønsker det motsatte. Noen mennesker foretrekker stabilitet, mens andre ønsker noe volatilitet for å dra nytte av tap eller gevinster som kan oppstå fra spekulasjon. Andre fokuserer på lønnsnivået i spesifikke sektorer som påvirker deres levestandard. Derfor har ulike grupper mennesker ulike interesser og har en tendens til å tolke den samme indikatoren på forskjellige måter.

Imidlertid er noen mål ofte felles, for eksempel full sysselsetting, prisstabilitet, økonomisk vekst, rettferdig inntektsfordeling, balanse i betalingsbalansen eller et statsbudsjett med en viss balanse. Kort sagt kan en og samme indikator tolkes på mange måter, avhengig av hvem som tolker den.

Bruk av økonomiske indikatorer

Økonomiske indikatorer følges med ulike mål. Noen analyserer dem med sikte på å maksimere avkastningen på sine investeringer, andre bruker dem til å vurdere det økonomiske klimaet og avgjøre om det er et godt tidspunkt for å inngå eller utvide virksomhet, mens andre, som økonomer eller analytikere, bruker dem for å evaluere økonomiens ytelse, vurdere effektiviteten av en økonomisk eller finanspolitikk, lage økonomiske spådommer eller sammenligne ulike land.

Tallene i seg selv betyr ingenting med mindre de sammenlignes med noe annet. Økonomiske indikatorer gir kun verdifull informasjon hvis de sammenlignes. For eksempel gir en konsumprisindeks på 120,8 ingen mening med mindre det finnes komplementær informasjon, som basisåret som indeksen måles mot, og tallene fra tidligere måneder og år for å kunne observere endringen. I dette eksempelet ville resultatet være inflasjon, som også må sammenlignes med ytelsen i tidligere perioder.