Aggregert etterspørselskurve

Den aggregerte etterspørselskurven viser forholdet mellom prisnivået og mengden varer og tjenester som etterspørres i økonomien. Med andre ord viser den aggregerte etterspørselen mengden varer og tjenester som husholdninger, bedrifter, myndigheter og utenlandske forbrukere etterspør på hvert prisnivå. Det vil si at den beskriver forholdet mellom mengden av aggregert produksjon og det aggregerte prisnivået, og dermed den generelle mengden varer og tjenester som etterspørres på ethvert prisnivå.

Graf over den aggregerte etterspørselskurven

For å tegne den aggregerte etterspørselskurven antas det at alle andre variabler enn prisnivået og den aggregerte produksjonen forblir konstante, spesielt mengden penger som finnes i økonomien. Det vil si at gitt en fast pengemengde, vil en endring i prisnivået påvirke etterspørselen etter varer og tjenester.

Som det kan observeres i grafen, når alt annet holdes konstant, vil en reduksjon i det generelle prisnivået føre til en økning i mengden varer og tjenester som etterspørres. Hvis prisnivået reduseres fra P1 til P2, øker den etterspurte mengden fra Y1 til Y2, og på den aggregerte etterspørselskurven beveger vi oss fra punkt B til punkt A. Det motsatte gjelder også: en økning i det generelle prisnivået reduserer mengden etterspurte varer og tjenester.

Den klassiske makroøkonomiske teorien, eller den langsiktige makroøkonomiske teorien, er basert på antakelsen om at nominelle variabler ikke påvirker reelle variabler. Derimot forlater den kortsiktige mikroøkonomiske teorien, ikke uten kritikk, denne antakelsen. Følgelig viser den aggregerte etterspørselskurven hvordan prisnivået (en nominell variabel) påvirker produksjonsnivået (en reell variabel).

Den kvantitative pengeformelen som aggregert etterspørsel

Den kvantitative pengeformelen uttrykkes som:

\[ MV = PY \]

Hvor:

  • M: er pengemengden.
  • V: er pengenes omløpshastighet, som måler hvor mange ganger pengene brukes i en bestemt periode.
  • P: er prisnivået.
  • Y: er reell produksjon (reelt bruttonasjonalprodukt).

Hvis pengenes omløpshastighet V er konstant, fastslår denne ligningen at pengemengden bestemmer den nominelle verdien av produksjonen, som igjen er produktet av prisnivået P og produksjonsmengden Y. Det vil si at en endring i M vil påvirke PY proporsjonalt.

Nå ser vi hvordan den kvantitative ligningen kan transformeres til å uttrykke tilbud og etterspørsel etter reelle pengesaldoer:

  1. Vi starter med den opprinnelige ligningen: \[ MV = PY \]
  2. Vi deler begge sider av ligningen på P for å isolere Y: \[ \frac{MV}{P} = Y \]
  3. Deretter omorganiserer vi ligningen for å uttrykke de reelle pengesaldoene \( \frac{M}{P} \): \[ \frac{M}{P} = \frac{Y}{V} \]
  4. Vi uttrykker etterspørselen etter reelle pengesaldoer: I dette trinnet introduserer vi konseptet etterspørsel etter reelle pengesaldoer. Vi definerer \( (M/P)^d \) som etterspørselen etter reelle pengesaldoer. Fra ligningen kan vi likestille tilbudet av reelle pengesaldoer \( \frac{M}{P} \) med etterspørselen etter reelle pengesaldoer: \[ \frac{M}{P} = (M/P)^d \] Dette betyr at mengden tilgjengelige penger, justert for prisnivået, er lik mengden penger økonomien ønsker å holde.
  5. Vi introduserer parameteren \( k \): På dette stadiet bruker vi relasjonen mellom etterspørselen etter reelle pengesaldoer og produksjonen. Vi sier at etterspørselen etter reelle pengesaldoer er proporsjonal med produksjonen Y: \[ (M/P)^d = kY \] Her er k en parameter som angir hvor mye penger folk ønsker å holde for hver enhet av inntekt. Med andre ord hjelper k oss med å forstå hvordan produksjonen påvirker etterspørselen etter penger.
  6. Forholdet mellom \( k \) og \( V \): Til slutt minner vi om at parameteren k er relatert til pengenes omløpshastighet V på følgende måte: \[ k = \frac{1}{V} \] Dette innebærer at pengenes omløpshastighet er den inverse av parameteren for etterspørsel etter penger k. Antakelsen om en konstant hastighet er ekvivalent med antakelsen om en konstant etterspørsel etter reelle pengesaldoer per produksjonsenhet. Jo høyere omløpshastigheten er, desto lavere er k, noe som indikerer at folk foretrekker å holde mindre penger i forhold til inntekten sin.

På denne måten fastslår den kvantitative pengeformelen at tilbudet av reelle pengesaldoer \( \frac{M}{P} \) er lik etterspørselen etter reelle pengesaldoer \( \left( \frac{M}{P} \right)^d \), og at etterspørselen er proporsjonal med produksjonen Y. Dette kan oppsummeres i den triple likheten: \[ \frac{M}{P} = (M/P)^d = kY \]

Hvis vi antar at pengenes omløpshastighet V er konstant, og at pengemengden M fastsettes av sentralbanken, vil den kvantitative ligningen produsere et negativt forhold mellom prisnivået P og produksjonen Y. Det vil si at hvis produksjonen Y øker, må prisnivået P reduseres for å opprettholde likheten i ligningen \( \frac{M}{P} = kY \).

Konklusjonen er at den kvantitative pengeformelen ikke bare etablerer en relasjon mellom pengemengden og prisnivået, men når vi transformerer den til termer av tilbud og etterspørsel etter reelle pengesaldoer, hjelper den oss med å forstå relasjonen mellom tilbudet og etterspørselen etter reelle pengesaldoer og produksjonsnivået.

Grafen nedenfor viser kombinasjonen av P og Y som gjør at den kvantitative ligningen oppfylles når pengemengden (M) og pengenes omløpshastighet (V) holdes konstant. Denne kurven er den aggregerte etterspørselskurven, tolket gjennom den kvantitative ligningen.

Denne kurven for aggregert etterspørsel viser forholdet mellom prisnivået og mengden varer og tjenester som etterspørres, mens pengemengden og pengenes omløpshastighet holdes konstante. Det faktum at kurven har en negativ helning, innebærer at et høyere prisnivå fører til lavere reelle pengesaldoer, og dermed etterspørres en mindre mengde varer og tjenester. Omvendt, ved et lavere prisnivå øker de reelle pengesaldoene, og som en konsekvens etterspørres flere varer og tjenester, slik det fremgår av ligningen forklart tidligere.

Sirkulasjonsdiagram