Kortsiktig vs langsiktig elastisitet

Etterspørselselastisitet på kort og lang sikt

For de fleste varer og tjenester er priselasticiteten for etterspørselen høyere på lang sikt sammenlignet med kort sikt. Forskjellen avhenger av hvor lang tid det tar for forbrukerne å tilpasse seg. Det tar tid for forbrukerne å endre sine forbruksvaner. For eksempel, når bensinprisene øker, reduserer forbrukerne forbruket sitt bare litt på kort sikt, men på lang sikt kjøper de mindre eller mer drivstoffeffektive biler, eller de skaffer seg en elektrisk bil.

I grafen er den blå linjen (SR) en kortsiktig etterspørselskurve, og den grønne linjen (LR) en langsiktig etterspørselskurve. Merk at på den kortsiktige kurven, når prisen endres, er endringen i etterspurt mengde mindre sammenlignet med den langsiktige kurven, som er mye mer elastisk, og hvor endringen i etterspurt mengde er mye større ved prisendringer.

Etterspørselselastisitet på kort og lang sikt for varige goder

For varige goder eller varer som forbrukerne har et stort lager av, skjer det motsatte. Priselasticiteten for etterspørselen er høyere på kort sikt sammenlignet med lang sikt. Dette skjer fordi en prisøkning på kort sikt fører til at forbrukerne utsetter kjøpet. For eksempel, hvis du planla å kjøpe et nytt kjøleskap, men prisen øker, er det sannsynlig at du utsetter kjøpet. Det samme gjelder for eksempel biler. På lang sikt vil imidlertid det eksisterende lageret forringes – gamle kjøleskap går i stykker, og biler må vrakes – noe som gjør at forbrukerne må kjøpe nye, noe som reduserer deres følsomhet for prisendringer og resulterer i en lavere priselasticitet.

Grafen viser hvordan etterspørselen på kort sikt (SR) for varige goder reagerer i større grad på prisendringer sammenlignet med den langsiktige etterspørselskurven (LR).

Tilbudselastisitet på kort og lang sikt

For de fleste varer og tjenester er priselasticiteten for tilbudet mye høyere på lang sikt sammenlignet med kort sikt. Hovedårsaken er at bedrifter på kort sikt står overfor begrensninger når det gjelder å tilpasse sin produksjonskapasitet. Det tar tid å bygge nye fabrikker, åpne nye kontorer eller stenge eksisterende, og derfor er bedriftenes responskapasitet på kort sikt begrenset til å bruke sine eksisterende ressurser, for eksempel ved å betale overtid til ansatte og holde fabrikker og kontorer åpne i flere timer. På lang sikt har de derimot større muligheter til å tilpasse seg.

I grafen representerer den grønne linjen (SR) tilbudet på kort sikt, og den blå linjen (LR) representerer tilbudet på lang sikt. Merk hvordan en prisøkning på kort sikt fører til en mindre økning i tilbudt mengde sammenlignet med den langsiktige tilbudskurven ved samme prisendring. Dette skjer fordi det på kort sikt kreves en betydelig prisøkning for at bedriftene skal ha tilstrekkelig insentiv til raskt å øke produksjonen. På lang sikt derimot, gjør tilpasningskapasiteten at det ikke kreves en like stor prisøkning for å øke den tilbudte mengden.

Inntektselastisitet for etterspørselen på kort og lang sikt

Inntektselastisiteten for etterspørselen er også forskjellig på kort og lang sikt. For de fleste varer og tjenester, som for eksempel matvarer, er inntektselastisiteten høyere på lang sikt sammenlignet med kort sikt. Når inntekten øker, har folk en tendens til å konsumere mer, men det tar tid å tilpasse nye forbruksvaner i henhold til den nye inntekten.

For varige goder er det motsatte tilfelle – de har ofte høyere inntektselastisitet på kort sikt sammenlignet med lang sikt. Når en person får en inntektsøkning, kjøper de ofte nye varige goder, for eksempel en ny bil eller nye hvitevarer. Men når forbrukeren allerede eier disse varene, bytter de dem ikke like ofte. Som en konsekvens er inntektselastisiteten for etterspørselen høyere på kort sikt enn på lang sikt.